Absolutt stillhet tror jeg man muligens er nærmest å oppleve om man er på fjellet. En dag det er helt vindstille og oppholdsvær. Og man er langt unna en vei med motoriserte kjøretøy.
NSB Stille er Norges statsbaners forsøk på absolutt stillhet. I stillevogna er det ikke lov å bruke mobiltelefon, PC eller høre på musikk med volum slik at andre hører det. Det står ikke noe om at det ikke er lov å være tungpustet eller tett i nesa, men jeg regner med at dette også passer dårlig inn i konseptet NSB stille. Muligens også det å bla i ei avis eller bok. Her er det om å gli ned i setet så lydløst som mulig. Skulle du være så uheldig å ha på deg sko som knirker eller kanskje ei regnbukse som knitrer, er din tid på NSB stille mest sannsynlig forbi. Det NSB kanskje glemte å tenke på er alle de lydene de lager selv. Toglydene. De overdøver soleklart bråket av det som er forbudt .
Hvor mye stillhet behøver vi egentlig?
Selv om mange forbinder biblioteket med stillhet, så vil man nok ikke finne denne absolutte stillheten der. Nok heller ikke på det nye biblioteket for medisin og helse på Øya. Det vil være for mange susende luftekanaler, for mange brusende pc-vifter, for mange tikkende lysrør, for mange folk som puster, som snakker, som noterer, som visker, som hvisker, som blar, som går med sko som knirker, som taster, som tar ut ei bok fra hylla, som setter på plass ei bok på hylla, som laster ned, som snakker med bibliotekaren eller bibliotekarer som snakker med hverandre.
Men om man skulle trenge stillhet for å bli klok, så vil jeg mene at det vil bli tilstrekkelig med stillhet i bibliotek for medisin og helse.
